Ettermiddagstimen rundt flygelet

Om arrangementet

«Ettermiddagstimen rundt flygelet» med Hallvard Bjørneboe Sæbø, bratsj, og Anders Kringen-Torberntsson, flygel.

Hallvard og Anders møttes under studietiden på Norges musikkhøgskole, og har vært gode venner og kollegaer siden da. De deler lidenskapen for den romantiske kammermusikken, og har flere prosjekter bak seg som duo og trio.

Til konserten i Tingelstad kirke har de med seg den berømte Arpeggione-sonaten av Franz Schubert og Fantasistücke op.73 av Robert Schumann, her i versjon for bratsj og piano. I tillegg spiller de verker av Johann Sebastian Bach, Camille Saint-Saëns og Sergei Rachmaninoff.

Hallvard Bjørneboe Sæbø er en bratsjist og fiolinist fra Trondheim, som har sterk forkjærlighet for det romantiske repertoaret. Han har lang fartstid som kammer og orkestermusiker og jobber for tiden som frilans musiker over hele landet. Hallvard er jevnlig vikar i Oslo-filharmonien, KORK, Operaorkesteret, symfoniorkestrene i Trondheim og Kristiansand, og Arktisk Filharmoni i Tromsø og Bodø. Hallvard har master i utøving fra
Norges musikkhøgskole.

Anders Kringen-Torberntsson er født og oppvokst i Göteborg, hvor han begynte å spille piano da han var 11 år. I dag bor han på Hadeland og er virksom som solopianist, kammermusiker og akkompagnatør i Norge og Sverige. Han har vært solist i Rachmaninoffs 2. klaverkonsert med prosjektorkester på Norges musikkhøgskole, i Schumanns klaverkonsert med Linköpings akademiska orkester og Gotlands sinfonietta og nylig som
solist i Beethovens 4. klaverkonsert med Gjøvik Symfoniorkester i oktober 2024. Anders har fordypet seg i musikk som spenner fra tidlig 1900-tall til vår samtid, og har urfremført flere nyskrevne verker, bl.a. av den prisvinnende komponisten Karzan Mahmood. Siden 2018 jobber Anders også som pianolærer og akkompagnatør på musikklinjen på Gjøvik vgs. Anders har sin bachelor fra Kungliga musikhögskolan i Stockholm (2010) og master i utøving fra Norges musikkhøgskole (2012).

Om programmet:

Franz Schubert (1797-1828) – Arpeggione-sonaten D. 821
Til tross for et kort liv, er Franz Schubert en av historiens mest produktive komponister. Mellom 1811-1828 komponerte Schubert, på bare 17 år, en enorm mengde musikk; Orkestermusikk, klavermusikk, kammermusikk og over 600 sanger! Han regnes som skaperen av den tyske lieden. Det er melodiene som er det sentrale i alle Schuberts verker, og han var motstander av overfladisk virtuositet. Hans musikk er gjennomsyret av skjønnhet, klarhet og intimitet.

Arpeggione-sonaten er skrevet for instrumentet ved samme navn! Arpeggione er en slags krysning mellom gitar og cello, som så dagens lys på 1820 tallet. Instrumentet holdes som en cello og spilles med bue, men den har 6 strenger og halsen har bånd som på en gitar. Arpeggionen ble ingen stor suksess, bl.a. på grunn av at den var mye svakere en celloen.

Schubert skrev Arpeggione sonaten til Vincenz Schuster, virtuos og forkjemper for Arpeggionen. I dag er det nesten ingen i verden som spiller Arpeggione, og Schubert sin sonate for dette instrument spilles oftest på cello eller bratsj.

Robert Schumann (1810-1856) - Fantasiestücke op.73
Få komponister har levd opp til romantikkens ideal om «den lidende kunstner» i samme grad som Robert Schumann. En skade i høyre hånd satte stopp for drømmen om en karriere som klavervirtuos, og i store perioder av livet slet han med depresjon og andre psykiske problemer. Schumann var en mester av klaverminiatyrer og sanger, med et fullkomment samspill mellom poesi og musikk.

Fantasiestücke op. 73 ble komponert i 1849 og var opprinnelig tenkt for klarinett og piano, men han lagde også et arrangement for cello og piano som er hyppig fremført, både på cello og bratsj.

Velkommen til konsert!

Billetter kr 200,-. Musikklinjeelever og alle under 18 år kommer inn gratis.

Konserten støttes av Sparebank 1-stiftelsen Gran og Kulturrådet.
Foto: Lluis Calm Vidal og Mirjam Kringen-Torberntsson.
Arrangør er Kirken i Gran.